tirsdag 3. august 2010

Se min kjole...

Da jeg var på Madagaskar etter videregående, fikk jeg sydd meg en lilla kjole. Den ble ferdig til 19-års bursdagsselskapet mitt, og den var veldig fin.. Jeg brukte den mye på Madagaskar, og så glemte jeg den litt da jeg kom hjem til Norge. Jeg hadde den med meg til Bissau i 2007, og brukte den mye det året jeg var her nede, og så tenkte jeg at dens dager hos meg var talte..så jeg gav den til Ane (ikke søster Ane.) da jeg reiste. Og glemte alt om den.
For to dager siden, kom Grith til meg med noen klær hun hadde vokst ut av (hun er gravid). 2 skjørt .. og .. min lilla kjole! (Ane hadde gitt den videre til Grith da hun reiste hjem..) Hehe :) Like fin som før, og passet gjorde den også, hurra! Jeg vet dere ikke ser så mye av den på bildet (fra 2007), men se hvor glad jeg var da jeg hadde den på..


På lørdag var jeg ute og handla, hadde akkurat plukka opp handlekorg, og beveget meg nedover rekka med juice, bønner, tomatpure og annet godt, da en av de ansatte kom løpende etter meg: ”Amiga, amiga”. Jeg trodde de ville at jeg skulle henge fra meg sekken min (det skal man egentlig gjøre, men jeg synes det bare er stress, og de kan få lov å kikke i den ved kassen i stedet for..), men han ville bare gjøre meg oppmerksom på at jeg var blitt skitten bakpå den ene leggen. ”hvordan har du blitt så skitten..” Han hadde med seg en klut, satte seg resolutt ned, og vasket av gjørmeflekken, man kan jo ikke gå rundt i byen med en skitten legg! Det må man visst kalle god service..

Og ellers har vi 4 dagers uke denne uka, vi har hatt fri idag. 3 august 1959 drepte portugiserne nemlig en haug guineanere nede ved havna (jeg har ikke helt fått med meg hele historien..). Jeg og to andre reiste ned til havna, det skulle være en seremoni der nede. Vi kom for sent til talene.. (dvs, vi tror det var taler før vi kom), men fikk med oss at de la kranser på et monument reist for de falne. Plastikkblomstkranser. Og så gikk de ut og kastet noen greiner og blomster utenfor kaien. Vi fulgte bare etter, og så ikke så veldig mye egentlig; mine 165 centimeter gjør det litt vanskelig å se over hodene til andre.. Resten av dagen har bare blitt brukt til avslapning – ah! Bare tre dager til helg :)

12 kommentarer:

  1. Denne bloggen er så kjip at ingen gidder å kommentere...
    Den eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg syns synd på deg, kjole eller ikke...

    SvarSlett
  2. Synes det er teit at du gir kjoler til folk som heter Ane, når det ikke er meg. Men jah....sånn er du nå en gang. Må stikke og lese historie til en 5 år gammel jente som bor her.....klarte på en eller annen måte å love det!

    SvarSlett
  3. Sånn er jeg - kjip og teit! :)

    SvarSlett
  4. Eg syns ikkje du er kjip og teit, Grethe. Eg har berre gløymd deg litt ut. Det er ikkje du som er lett og gløyme, det er berre eg som er lettgløymd.
    Og bror din er stygg i munnen sin.
    Eg håpar ikkje det var plastgreiner dei kasta på sjøen.

    SvarSlett
  5. ;)
    :)
    Så at de mangla i den første kommentaren min. Den så plutselig veldig serriøs ut uten... huff!

    SvarSlett
  6. Å, ikkje og. Å i staden for OG altså. Der oppe. Sorry.

    SvarSlett
  7. Jeg kommenterte på Skype, og er derfor forhindret fra å kommentere her. Så vet dere det

    SvarSlett
  8. Denne diskusjonen om kommentarer er mye morsommere enn selve bloggen. Men for all del - kjekt med kjoler som kommer hjem igjen!

    SvarSlett
  9. Jeg vil bare presisere at denne bloggen ikke er tenkt som at den alltid skal være morsom.. ;)

    SvarSlett
  10. morsom eller ikke morsom - i hvert fald herligt med nyt fra det store udland når man nu bare selv går her hjemme og sveder på P240. Pænt kaotisk start i mandags. Men jeg er i live, patienterne er i live. Første uge godkendt! :)

    SvarSlett
  11. Jeg synes bloggen er morsom, Grethe. Dritmorsom!
    Det jeg skrev i stad var bare tull. For å få deg i godt humør.

    SvarSlett
  12. Veslemøyer er gode mottakere av kjoler! På den annen side, hadde jeg nok vært for høy! Så behold den selv, for denne gang!
    :)

    SvarSlett