Hele turen sørover startet med at jeg mistet ipoden min på banegården i Århus. Jeg hadde den da jeg kjøpte billett; jeg hadde den ikke da jeg satte meg på toget. Hrmf!
Jeg reiste til København dagen før jeg skulle til Bissau, og hadde en veldig koselig kveld sammen med gode Bissau-venner og grill. Tanken med å dele turen opp i to (først til Køben, så til Bissau), var at så ville jeg nok generelt bli mindre stressa. Tja ---
Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri lærer, men jeg har en stygg tendens til å ha en altfor tung håndbagasje når jeg skal ut å fly. Denne gangen ble det ikke bedre av at jeg kun fikk ha 20 kg bagasje og 6 (!) kg håndbagasje – jeg mener; hvem i all verden kan holde seg innenfor sånne grenser, når man altså skal pakke for 2 år??? Så bagasjen veide selvfølgelig 23, og håndbagasjen 16..sic! Heldigvis møtte jeg en reddende engel på SSI, som innvilget i å ta 5 kilo bøker (faglitteratur, mind you!) med for meg, så selve bagasjen veide kun 20kg, og håndbagasjen var helt nede på ... 14kg. Det som egentlig fascinerer meg med at jeg alltid har for mye bagasje, er at det faktisk stresser meg veldig mye! Jeg bekymrer meg og bekymrer meg og bekymrer meg, og lager masse scenarier i hodet med alt som kan gå galt, og hva jeg kan si for å prøve å redde meg, og hvordan det helt sikkert går galt allikevel. Det hadde jo vært enklere hvis jeg bare fulgte restriksjonene... (men tenk på alt jeg ikke hadde fått med meg, da!) Man kan nok si at stressnivået mitt var langt oppe i det røde feltet når de som var foran meg i innsjekkinga måtte veie håndbagasjen sin... men under over under – jeg slapp igjennom med alle 14 kg, HURRA! Etter det gikk turen nærmest som en lek..
Lise spanderte kaffe og kake på Starbucks på Kastrup, det var veldig koselig! :)
I Lisboa fikk jeg en ny Guineansk venn, som jobber i Parlamentet.
På flyturen fra Lisboa til Bissau satt jeg ved siden av en 10-årig gutt som hadde fryktelig spisse albuer, og desverre aldri var klar over hvor han hadde dem hen, eller så hadde han bare ikke skjønt at hans plass sluttet ved håndlenet mellom oss.
Bagasjen kom fram, og hurra for det også!
Bissau er VARMT. Og fuktig. Og velkjent. Og koselig. Bissau Sabi!
Det eneste jeg synes er litegrann teit, er alle som kommer og sier: Grethe! Du har lagt på deg!
(jeg har faktisk IKKE det, tenk. Hehehe )
