søndag 15. august 2010

God made grass, man made booze, who do you trust?

Jeg kom meg endelig i kirka i dag, har utsatt det lenge ganske enkelt fordi jeg fryktet at jeg skulle opp på podiet, presentere meg, og komme med en hilsen. Latterlig, men sånn er det. (det skal allikevel nevnes at jeg har vært lovlig unnskyldt endel søndager, med sykdom, jobb osv.)

For de av dere som ikke leste bloggen fra 2007 om min første kirke-tur, så endte den med at jeg satt forvirra i kirkebenken, mens hele menigheten LO av meg, og det hadde jeg ikke lyst skulle skje en gang til, hehe.
Men – idag slapp jeg faktisk med å reise meg og presentere meg der jeg stod. Tenk så mye bekymring for ingenting! (tragisk – men jeg er visst ikke den eneste i familien Lemvik med talent for bekymring.)
Jeg har aldri satt pris på det å skulle presentere meg, men jeg synes egentlig det er en veldig god skikk med at alle gjester får sagt hvem de er, og blir ønsket velkommen. Etter at vi hadde presentert oss (det var jo ikke bare jeg som var ny/gjest), så skulle vi bli stående, mens de sang ”Velkommen til vår kirke, at dere er her er en glede for oss, osv”. Egentlig veldig flott.

Men – til overskriften. To rekker foran meg, satt det en mann med en t-skjorte med den teksten ”God made grass, man made booze, who do you trust?” –over et bilde av noe som ligna mistenkelig på en cannabis-plante. Hmmm... tviler sterkt på at han forstod hva som stod på den.. Skulle så gjerne hatt et bilde av det, men hadde ikke kamera med i kirka, og det hadde nok heller ikke vært god folkeskikk å plutselig hive fram et kamera og ta bilde av en rygg?

Noe stort i livet mitt, er at jeg har fått en komfyr! Til nå har jeg bare hatt noen plater, men nå har jeg også en stekeovn, og det er jo fantastisk! Feira det i går med å bake brød, hadde fått tak i noe volkorenbrood-mel i en nederlandsk butikk, og det var SUPERT å få brød som ikke var hvit hvete-baguett.. Har nå store planer om å bake boller, brownies, lage lasagne, pizza og andre gode ting. En komfyr – det er jo selve lykken! (selv om jeg synes den ligner en vaskemaskin når ”lokket” er nede..)





















Dagene går og går, den ene uka tar den andre, og det er ikke alltid så lett å si hva man egentlig har utretta .. men om ikke annet, så er jeg nå endelig blitt innskrevet som ph.d.-student (fra 01.08), og det var jo på tide.. Jeg bruker masse tid på å kikke andre over skulderen og se om de gjør jobben sin riktig, og si til dem når de gjør feil. Ikke alltid gøy, men veldig viktig.

Jeg har mista paraplyen min. Sukk. Glemte den i en taxi igår. Og den som var så fin og regnbueaktig.. satser på å finne meg en ny. Det er morsommere med regn når man går under en regnbue. Og apropos regn, eller fukt om dere vil, så er det altså veeeldig fuktig her nede, og det har blant annet resultert i at jakken min, som har hengt på en knagg siden jeg kom i slutten av juni, nå ser sånn ut:

Nei, jeg har ikke skitna til ermet, det er fullt av – mugg!

Og ellers har jeg bestilt billetten hjem til jul – hurra! Kommer til Oslo den 18.12, og reiser tilbake 07.01. Gleder meg allerede :)

5 kommentarer:

  1. heyheyhey, gøy med komfyr! da kan jeg jo sende deg Okinava oppskrift også, så kan du lage det. Eller så kan jeg lage det i jula, så kan du se om du liker det, og så kan du få oppskrift. Your choice ;)Jeg har da jogga i dag og føler meg crap, men håper at den gode følelsen kommer i morra! snakes sistah'

    SvarSlett
  2. Nå minnet du meg på guiden vår på Lake Tana, han med den rosa T-skjorta som sa "I'm a horse lover, but guys are a close second". Klassisk!

    Godt du kom deg i kirka, forresten :)

    SvarSlett
  3. Hehe, det var en klassiker, ja; jeg glemmer det aldri :)
    Ane, jeg vil gjerne ha Okinava-oppskrift. Bring it on!

    SvarSlett
  4. Grethe Pete...
    (jeg fortsetter mitt mobbetokt)

    SvarSlett
  5. haha øystein:)

    Bjørnar..

    SvarSlett