Svenske bøker og ubudte gjester

I sommer ryddet den store sjefen her nede opp i huset sitt. Han har vært her i mange mange år, og det var mange mange års rot som han ville bli kvitt. Det førte til at det plutselig var endel kasser med bøker som sto til fri overtagelse, for interesserte... Det kommer nok ikke som noen overraskelse at jeg er rimelig interessert i bøker. Problemet var bare at jeg var på ferie når dette skjedde. Det kom en mail om at alle kunne ta det de ville, og etterpå ville resten at bøkene bli kastet. KASTET! Jeg kastet(!) meg over tastaturet, og skrev fluks en mail om at de absolutt ikke under noen omstendigheter måtte kaste bøker før jeg fikk sett om det var noe interessant – så kunne de ikke bare sette de bøkene ingen andre tok inn til meg, så ville jeg kikke på dem når jeg kom hjem fra ferie? Det kunne de godt.

Dette var flere uker før jeg kom hjem fra ferie, så jeg hadde faktisk glemt det godt og grundig da jeg reiste ned igjen. Flyene til Bissau lander midt på natta, så da jeg snubla inn døra med koffertene mine kl 04.00, svett og trøtt, forsto jeg veldig lite av denne stabelen som sto langs veggen min. Det gikk kanskje et halvt minutt før det berømte lyset gikk opp for meg.. Åja – bøkene som ingen andre ville ha! Det viste seg så, at de fleste av de bøkene ingen andre ville ha, var svenske bøker (med spennende titler som: "Tid att elska, dags att dö" og "Gosekaninen som blev gennemskinlig av kärlek"), og det var derfor ingen andre ville ha dem..

Jeg har store planer om å få kikket igjennom dem, men foreløpig har de fått lov til å bli værende i denne flotte(?) stabelen.

Sist uke satt jeg i sofaen (motsatte vegg av bokstabelen) en kveld, og leste (sjokk), da det plutselig snek seg inn en stor rotte gjennom hullet i døra (jepp –hull i døra også..) og gikk bort og snuste på svenskebøkene. Jeg var mer eller mindre lamslått av overraskelse, og husker at jeg tenkte – så STOR den er. Jeg stirra bare. Rotta merket blikket mitt, snudde seg, og kikket tilbake. Jeg tror den skjønte at den ikke var spesielt velkommen på besøk, så etter noen øyeblikk snudde den og lusket tilbake ut av hullet i døra. Etter det har det ligget en liten stabel svenske bøker foran hullet i døra om natta, altså – bare som en midlertidig løsning til jeg får reparert hullet..  Jeg gidder ikke få flere ubudte besøk av ekle rotter.

-og der skulle det innlegget ende, men før jeg fikk lagt det ut, så har det skjedd mer i denne saken. Hullet i døra blir bare større og større, og hele den nederste delen av døra er faktisk så råtten at det snart er et hull stort nok til at naboens hund kunne kommet inn (hvis den ville, altså).

Rotta fant jeg ute i rennesteinen – død av et eller annet. Den så ikke så skada ut. Jeg gjorde det eneste fornuftige; løp til vakten ”det ligger en død rotte utenfor huset mitt, vær så snill å fjern den for meg?” Vakten var grei, og fjernet rotta. Og jeg trodde at det var slutten på den saken (noen ganger er jeg visst veldig naiv). Så så jeg desverre en kveld rottas tenåringsbarn (altså, vi snakker mye større enn en mus, men ikke fullt så stor som en fullvoksen rotte) løpe rundt inne i huset mitt. Makan til frekkhet! I går kveld satt jeg og hørte at den gnaget på noe (eller kanskje bare slipte tennene sine?) bak den ene bokhylla..

Heldigvis skal døra snart repareres, og så er det ihvertfall ikke fri inngang lenger. Men jeg må jo helst få jaga rotta UT for at den skal kunne stenges ute. SUKK!