Foran leiligheten min, er det en liten gård. Der står det en lettere vaklevoren benk som jeg ikke har prøvd å sitte på ennå, og et par planter som jeg tror Ane (som bodde i leiligheten da jeg var her sist) har kjøpt. Jeg har egentlig tenkt å benytte meg av at jeg har denne lille private kroken, men foreløbig blir den bare brukt av dyr. Om natta. Fortrinnsvis katter. Og de BRÅKER! Spesielt når de slåss, om natta. Da blir jeg sur.. Ekle er de også, kattene. Men nå har jeg nesten aldri vært en dyrevenn, så jeg er nok ikke helt objektiv...
Det bor en liten firfisle like ved døra mi. Jeg ser den noen ganger når jeg går eller kommer. Den er søt, og hjertelig velkommen til å fortsette å bo der (er det ikke noe med at firfisler spiser mygg også – i så tilfelle er den dobbelt hjertelig velkommen!).
Veldig mange har griser her nede. De er veldigsøte når de er veldigsmå (da ligner de jo faktisk marsipangriser (hvis de er hvite)), og utroligekle når de er store, feite og hårete! Jeg så en av de små søte grisene bli overkjørt sist uke. Bilen kjørte rett over bakfoten dens, og den lille grisen løp videre, med den ene foten hengende slapt ned bak seg, og HYLTE (som en gris..). Stakkars lille grisen. Hvordan var reglen om grisene igjen? Den første lille grisen fikk lov å gå på isen, den andre lille grisen fikk lese i avisen, den tredje lille grisen fikk... lua til polisen(?) Nei, jeg husker visst ikke resten.
Ingen mus i mitt hus, derimot:
noen kakerlakker,
endel maur,
enkelte (små) edderkopper.
Og så har jeg hatt en liten parasitt i magen. Men den er borte nå :)
lørdag 24. juli 2010
tirsdag 6. juli 2010
Regn, regn, kom igjen..
Da jeg var liten og vi bodde i Fyllingsdalen, fikk jeg en paraply (helt nødvendig så nær Bergen..). Den hadde alle regnbuens farger, og en veldig søt ”rynkekant”..jeg synes den var helt fantastisk! Jeg har faktisk bilde fra min første skoledag på Lyshovden skole, der jeg har denne paraplyen. Og smiler. Nok ikke kun på grunn av paraplyen, det var jo gøy å begynne på skolen..
Noen (jeg kan ikke huske hvem) sa til meg at hvis jeg snurret den rundt fort nok, så ville det se ut som bare én farge; dette syntes jeg var helt utrolig (den hadde jo så mange farger), og jeg prøvde faktisk veldig iherdig på å snurre den veldig fort rundt. Det fungerte ikke. (skuff!)
Da – og senere har jeg trodd ganske fast på at man kan fly med en paraply – selv om Marikken falt ned fra taket på den måten – fordi man kan jo føle at vinden tar tak i én, og n-e-s-t-e-n løfter en hvis man hopper opp – mot vinden altså. Hvertfall kunne jeg føle det da jeg var endel yngre (og mye mye lettere...).
Jeg har fått en ny paraply (dvs, jeg har betalt for den..), den er KJEMPESTOR, og med alle regnbuens farger! (desverre uten rynkekant) Jeg synes den er veldig flott!
Det er jo tross alt regntid, og når regnet kommer, er det godt å ha en paraply. Det vil si, hvertfall hvis det begrenser seg til å regne nedover. Det hjelper ikke så veldig med paraplyen når det regner sidelengs. (jajaja, jeg vet at det ikke egentlig regner sidelengs, men vinden får det til å bli sånn)
Vi ble overrasket av regnet på vei hjem (i bil) fra jobb en dag. Det blåste kjempefort opp, og så høljet det bare ned og sidelengs. Det var nesten skummelt å kjøre.. Da vi kom hjem i garasjen, var det bare å ta skoene av før man gikk ut av bilen, for det stod 10 cm vann på garasjegulvet.. Det er kanskje 30 meter fra garasjen til døra mi, og jeg var drivende søkkvåt da jeg nådde døra.. Paraplyen har jeg fått tak i etterpå, men jeg tror faktisk ikke den hadde hjulpet meg. Men ingen sure miner – det er bare fantastisk når det regner, for så blir temperaturen mer levelig.
Jeg tror dere håper på sol hver dag, men her nede lengter vi etter mer regn..
Noen (jeg kan ikke huske hvem) sa til meg at hvis jeg snurret den rundt fort nok, så ville det se ut som bare én farge; dette syntes jeg var helt utrolig (den hadde jo så mange farger), og jeg prøvde faktisk veldig iherdig på å snurre den veldig fort rundt. Det fungerte ikke. (skuff!)
Da – og senere har jeg trodd ganske fast på at man kan fly med en paraply – selv om Marikken falt ned fra taket på den måten – fordi man kan jo føle at vinden tar tak i én, og n-e-s-t-e-n løfter en hvis man hopper opp – mot vinden altså. Hvertfall kunne jeg føle det da jeg var endel yngre (og mye mye lettere...).
Jeg har fått en ny paraply (dvs, jeg har betalt for den..), den er KJEMPESTOR, og med alle regnbuens farger! (desverre uten rynkekant) Jeg synes den er veldig flott!
Det er jo tross alt regntid, og når regnet kommer, er det godt å ha en paraply. Det vil si, hvertfall hvis det begrenser seg til å regne nedover. Det hjelper ikke så veldig med paraplyen når det regner sidelengs. (jajaja, jeg vet at det ikke egentlig regner sidelengs, men vinden får det til å bli sånn)
Vi ble overrasket av regnet på vei hjem (i bil) fra jobb en dag. Det blåste kjempefort opp, og så høljet det bare ned og sidelengs. Det var nesten skummelt å kjøre.. Da vi kom hjem i garasjen, var det bare å ta skoene av før man gikk ut av bilen, for det stod 10 cm vann på garasjegulvet.. Det er kanskje 30 meter fra garasjen til døra mi, og jeg var drivende søkkvåt da jeg nådde døra.. Paraplyen har jeg fått tak i etterpå, men jeg tror faktisk ikke den hadde hjulpet meg. Men ingen sure miner – det er bare fantastisk når det regner, for så blir temperaturen mer levelig.
Jeg tror dere håper på sol hver dag, men her nede lengter vi etter mer regn..
onsdag 30. juni 2010
Back to Bissau..
Hele turen sørover startet med at jeg mistet ipoden min på banegården i Århus. Jeg hadde den da jeg kjøpte billett; jeg hadde den ikke da jeg satte meg på toget. Hrmf!
Jeg reiste til København dagen før jeg skulle til Bissau, og hadde en veldig koselig kveld sammen med gode Bissau-venner og grill. Tanken med å dele turen opp i to (først til Køben, så til Bissau), var at så ville jeg nok generelt bli mindre stressa. Tja ---
Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri lærer, men jeg har en stygg tendens til å ha en altfor tung håndbagasje når jeg skal ut å fly. Denne gangen ble det ikke bedre av at jeg kun fikk ha 20 kg bagasje og 6 (!) kg håndbagasje – jeg mener; hvem i all verden kan holde seg innenfor sånne grenser, når man altså skal pakke for 2 år??? Så bagasjen veide selvfølgelig 23, og håndbagasjen 16..sic! Heldigvis møtte jeg en reddende engel på SSI, som innvilget i å ta 5 kilo bøker (faglitteratur, mind you!) med for meg, så selve bagasjen veide kun 20kg, og håndbagasjen var helt nede på ... 14kg. Det som egentlig fascinerer meg med at jeg alltid har for mye bagasje, er at det faktisk stresser meg veldig mye! Jeg bekymrer meg og bekymrer meg og bekymrer meg, og lager masse scenarier i hodet med alt som kan gå galt, og hva jeg kan si for å prøve å redde meg, og hvordan det helt sikkert går galt allikevel. Det hadde jo vært enklere hvis jeg bare fulgte restriksjonene... (men tenk på alt jeg ikke hadde fått med meg, da!) Man kan nok si at stressnivået mitt var langt oppe i det røde feltet når de som var foran meg i innsjekkinga måtte veie håndbagasjen sin... men under over under – jeg slapp igjennom med alle 14 kg, HURRA! Etter det gikk turen nærmest som en lek..
Lise spanderte kaffe og kake på Starbucks på Kastrup, det var veldig koselig! :)
I Lisboa fikk jeg en ny Guineansk venn, som jobber i Parlamentet.
På flyturen fra Lisboa til Bissau satt jeg ved siden av en 10-årig gutt som hadde fryktelig spisse albuer, og desverre aldri var klar over hvor han hadde dem hen, eller så hadde han bare ikke skjønt at hans plass sluttet ved håndlenet mellom oss.
Bagasjen kom fram, og hurra for det også!
Bissau er VARMT. Og fuktig. Og velkjent. Og koselig. Bissau Sabi!
Det eneste jeg synes er litegrann teit, er alle som kommer og sier: Grethe! Du har lagt på deg!
(jeg har faktisk IKKE det, tenk. Hehehe )
Jeg reiste til København dagen før jeg skulle til Bissau, og hadde en veldig koselig kveld sammen med gode Bissau-venner og grill. Tanken med å dele turen opp i to (først til Køben, så til Bissau), var at så ville jeg nok generelt bli mindre stressa. Tja ---
Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri lærer, men jeg har en stygg tendens til å ha en altfor tung håndbagasje når jeg skal ut å fly. Denne gangen ble det ikke bedre av at jeg kun fikk ha 20 kg bagasje og 6 (!) kg håndbagasje – jeg mener; hvem i all verden kan holde seg innenfor sånne grenser, når man altså skal pakke for 2 år??? Så bagasjen veide selvfølgelig 23, og håndbagasjen 16..sic! Heldigvis møtte jeg en reddende engel på SSI, som innvilget i å ta 5 kilo bøker (faglitteratur, mind you!) med for meg, så selve bagasjen veide kun 20kg, og håndbagasjen var helt nede på ... 14kg. Det som egentlig fascinerer meg med at jeg alltid har for mye bagasje, er at det faktisk stresser meg veldig mye! Jeg bekymrer meg og bekymrer meg og bekymrer meg, og lager masse scenarier i hodet med alt som kan gå galt, og hva jeg kan si for å prøve å redde meg, og hvordan det helt sikkert går galt allikevel. Det hadde jo vært enklere hvis jeg bare fulgte restriksjonene... (men tenk på alt jeg ikke hadde fått med meg, da!) Man kan nok si at stressnivået mitt var langt oppe i det røde feltet når de som var foran meg i innsjekkinga måtte veie håndbagasjen sin... men under over under – jeg slapp igjennom med alle 14 kg, HURRA! Etter det gikk turen nærmest som en lek..
Lise spanderte kaffe og kake på Starbucks på Kastrup, det var veldig koselig! :)
I Lisboa fikk jeg en ny Guineansk venn, som jobber i Parlamentet.
På flyturen fra Lisboa til Bissau satt jeg ved siden av en 10-årig gutt som hadde fryktelig spisse albuer, og desverre aldri var klar over hvor han hadde dem hen, eller så hadde han bare ikke skjønt at hans plass sluttet ved håndlenet mellom oss.
Bagasjen kom fram, og hurra for det også!
Bissau er VARMT. Og fuktig. Og velkjent. Og koselig. Bissau Sabi!
Det eneste jeg synes er litegrann teit, er alle som kommer og sier: Grethe! Du har lagt på deg!
(jeg har faktisk IKKE det, tenk. Hehehe )
Abonner på:
Innlegg (Atom)